Reiseklare turister!




Jeg synes det er sååå deilig å reise vekk jeg. Reise på tur å se nye ting. Ikke bare kjedelige Horten og ting jeg ser hver eneste dag. Forrige helg slo jeg ihjel i København, og denne helgen skal slås ihjel i Sverige! Jeg funderte på hva jeg og Emilie skulle gjøre i helgen og fant en reise over til Strømstad på en campingplass. På campingplassen har jeg leid en tomannshytte til meg og Emilie. Det er en ganske stor fornøyelsespark der, minigolf, badeland og show osv. Masse moro for ungene med andre ord. 

Emilie blei i hundreogtusen da jeg spurte om ho ville reise dit. Det ville ho veldig gjerne. helst med en gang. På timen. Hehe. Så tror og håper det er ei frøken som kommer til å kose seg masse. VG har gitt terningkast 6 og det sies at dette er den beste campingplassen i Sverige.

 Så det gjenstår å se!

Kofferten til Emilie er nesten klar og jeg er straks på vei i seng... Blogger litt fra Sverige i morgen kveld på hytta jeg :) Og ja, forresten så har jeg fått meg en liten sommerjobb. Jeg skal hjelpe til med en del festivaler i år. Altmuligjobb. Gleder meg!

Ha en fin kveld alle! 

-Linda



Faser i livet...


Jeg vet ikke om det er helt vanlig, men jeg begynner å merke at livet har flere faser. Det sier seg selv at livet forandres jo eldre vi blir. Men da jeg var barn, så jeg for meg voksenlivet som helt annerledes enn det egentlig er. Nå er jeg snart 27 år, og kjenner redselen for å bli 30 år har kommet...

Da jeg var liten så jeg på alle voksne med ett stort blikk. Jeg hadde respekt for voksne. De var voksne folk med mann, barn, bil, jobb, hytte, båt osv... Jeg husker jeg tenkte at voksne har barn, de går på jobben og gjør masse voksenting. Men egentlig så er det ikke sånn jeg så det for meg. Ja voksne får barn, har jobb og alt dette. Men man får mere bekymringer og ansvar som voksen. Særlig som mor. Jeg sier ikke at jeg er helt voksen enda, for det kommer jeg aldri til å bli, men jeg kjenner på meg selv at jeg ikke er noe tenåring lengre. Det skremmer meg litt hvor fort det har gått. Hvor er årene blitt av? 

(Linda 3 år)

Jeg greier ikke sette helt ord på hva som er annerledes nå enn da jeg var mindre. Jeg merker at jeg har forandret tankegang. Forandret tankegang om andre mennesker, meg selv, fremtiden, og verden. Jeg har blitt mere glad i å reise, jeg har begynt å leite etter godheter i folk, jeg har begynt å bekymre meg for fremtiden og jeg har fått ett annet syn på verden vi lever i. 

Å bli voksen byr på mange utfordringer også. Man må alltid være høflig. Man må alltid vise seg fra en respektabel side, man må alltid være real og det nytter ikke lure seg unna. Jeg mener ikke at jeg aldri har vært noen av delene før, men som barn stiller ikke folk like høye krav til deg.... Krav ja, der kom ordet.. Som voksen så stiller gjerne andre voksne og barn krav til deg. Ting de regner med at du skal mestre uten problemer. Ting de tar som ett selvfølge. Alt er ikke en selvfølge for alle. Vi er ikke like, ingen av oss.

Jeg vokste en del på å bli mamma. Det tror jeg de fleste gjør. Jeg ble mamma til Emilie da jeg var 20 år. Da Emilie var nesten 1 år flyttet vi for oss selv i en leilighet. Det var første gangen jeg bodde uten samboer eller mamma og pappa. Jeg hadde en unge som bare jeg hadde ansvaret for. Det vokste jeg veldig på og ble sakte men sikkert litt mere voksen(tror jeg?). Nå ser jeg på det som ett selvfølge at jeg har ansvaret alene, den gang og, men jeg var ikke like vant til å være mamma på fulltid den gang. 

(Linda 16 år)

Å være voksen innebærer også at man bør ha en grei jobb og sørge for ett godt sted å bo. Men dessverre er det ikke sånn for alle, noen har ikke muligheten og får ikke muligheten av noen. Sånn er det i mitt tilfelle. Jeg begynner å bli lei av å gå hjemme nå. Jeg hadde det så fint når jeg jobbet før. Dessverre fullførte jeg ikke videregående skole. Jeg angrer veldig på det i dag. Jeg tenkte at det ville være bedre å begynne å jobbe. Jeg jobbet derfor i en barnehage i nesten 3 år. Etterhvert ble jeg gravid og fikk Emilie. Da jeg var voksen trodde jeg alle bare fikk en jobb jeg, fordi dem var voksne og måtte på jobben. Jeg trodde absolutt ikke at man skulle få hverdagslige bekymringer som å huske alt til grillfesten neste uke eller at man skulle betalt regninger før onsdag men lønna kom ikke før fredag. Ting jeg ikke ante ville bli bekymringer en dag.



Da jeg var i tenårene synes jeg mange voksne var teite. De skjønte ingenting og levde i bobler, nesten alle sammen. Det tror jeg var den fasen i livet jeg kunne vært foruten. Jeg følte at voksne absolutt ikke skjønte meg. Dem skjønte ingenting i hele verden. De bestemte over meg. Bestemte teite ting som ikke hang på greip. Jeg grua meg til å bli voksen å sa til vennene mine at jeg skulle iallefall aldri bli som dem. Aldri i livet. Men nå ser jeg selv at jeg er på vei til å bli en av de som jeg ikke kunne skjønne bæææret av for mange år siden. 

Egentlig er det litt spennende å bli voksen og (sier ikke jeg er voksen helt enda nei, hehe). Jeg ser ting fra andre vinkler og kan tenke annerledes. Jeg ser etter andre verdier enn jeg gjorde før, jeg legger merke til småting som var ubetydelig før og ser livet på en annen måte. 10 år i livet er faktisk ikke så lenge, men hvis man ser på hvor mye en person forandrer seg (ikke negativt, men positivt) i løpet av ett 10år, så er det ganske mye. Både innvendig og utvendig.. Jeg forandret noe tankegang etter jeg brakk beinet mitt i fjor og endte opp med all dritten jeg gjorde. Det gjorde meg faktisk litt mere voksen og jeg merket da at jeg fikk andre tanker. Jeg tror man kan vokse en del på erfaringer og hendelser i livet. Uten tvil.

(august 2013) 

Egentlig så blei detta bare ett kjempe rotete innlegg, men sånn blir det når man sitter å skribler ned uten mål og mening.

Ha en fin dag alle! :)

-Linda



Min utetreasse!


Jeg tenkte å vise dere uteterassen min!! Jeg og pappan min har ordnet til så det blir litt hyggelig her. Deilig å ha egen utebalkong hvor ingen andre er :)

Her koser jeg og Emilie oss masse. Det er grillings og masse på gang. Det er tross alt sommer! :)

Ha en fin kveld!! :D



Emilie lærte seg å sykle på 2 minutter aleine!


Emilie fikk ny sykkel i fjor som ho fikk prøvd noen ganger. Ho greide det litt, men jeg måtte springe bak å holde. Så brakk jeg brakk beinet da... Kunne ikke springe lenger akkurat (kan ikke nå heller igrunn)... Så da ble det liksom ikke noe mere den sommeren. Jeg kjøpte en ny sykkel nå da, som var kjempe fin, men hun sleit med å holde balansen litt. Den er akkurat passe til ho, men det var ikke bra "trenesykkel". 

Så vi tok med en mindre en som vi har stående over på shell å fylte luft i dekkene på den og den var klar til å prøves. Vi tok den med over (bor rett ved shell) og da satte Emilie seg på den i gården og bare sykla fremover. jeg ble helt overraska. Og det blei ho også. Jeg trengte ikke holde bak engang, ho hadde 0 problem med å styre og ho greide det kjempe bra. Det eneste ho sleit med litt var å bremse. og det er jo ganske viktig å kunne bremse. Hehe.




Emilie ville ut å sykle mere!!

Så jeg tok ho med bort på en grusbane litt borti her og tenkte ho kunne sykle fritt rundt der å øve. Emilie sykla som ho aldri hadde gjort annet. Vingla ikke eller datt av en eneste gang. Vi var på en idrettbane og det er en løpebane med asfalt rundt hele, og plutselig forsvant Emilie avgårde uten at jeg rakk å gå så fort etter ho. Til slutt ble jeg bare stående å se på og følge med, og ho kom helt rundt uten noe knoting, og møtte meg med ett smil :)

Hadde lært seg å bremse og! Så flink ho er! Ho sa selv da ho datt på rumpa når ho satt på setet uten å sykle (sto stille) " man må være tøffe når man er en sykler. Jeg har litt vondt her, men jeg er en sykler jo" Hehe!

Ho sa etterpå at ho var stolt av seg selv, og det sa jeg at ho hadde all grunn til å være, og at jeg var mega stolt av ho jeg også! 

Nå er det å lære ho ordentlig å svømme som gjenstår av planene av læring for ho i sommer da! 

-Linda

 




25, Horten

Linda- Alenemor til Emilie 5 år. Bestevenner for alltid <3



Kategorier



Arkiv



Annonser











hits