Jeg sa ja til å være "modell" for ett skoleprosjekt...


Jeg sa ja til noen gutter til å være modell for ett skoleprosjekt de skulle ha. Fo de som ikke leser bloggen min fast, så skal jeg forklare så godt jeg kan fort og gæli.. Det var en gutt som hadde prosjekt på skolen, om utestengelse/ mobbing og den duren der... 

Så han hadde da sett for seg at en gutt og en jente kysset, mens ei jente satt bak å så "utenfor" ut. Det var ikke akkurat det jeg trodde prosjektet hans gikk ut på, og at JEG skulle kysse noen... Er ikke sånn som kysser rundt på hvem som helst jeg egentlig. Så jeg syns det var driiit kleint, for å si det rett ut... Haha! Emilie min får masse susser da. 

Men ihvertfall, så sa jeg ja da, dem kom jo helt til Ramnes for å få fullført dette prosjektet stakkars. Så jeg beit tenna sammen og gjorde det da. Det var ei annen jente der, som kledde seg i blått, som da er en kald farge, og jeg og gutten i rødt, som er varm farge. 

Jeg vet ikke hva karakteren hans ble enda, men tror han får bra karakter! Ideen hans var jo veldig bra, og jeg syns han har fått uttrykt det veldig ba, bare ved illustrasjon.

Velger å vise dere bildet jeg. 

Hva syns dere om ideen og bildene hans? 












Vi har laga fargerik ISLYKT


Da jeg hentet Emilie i barnehagen i går, så jeg noe fint. Barna, og de ansatte i barnehagen hadde laget en islykt.

Den lyste så fint der jeg kom for å hente henne i halvmørket!



Så istad, fikk jeg lyst å lage en selv...

Man trenger bare vann, maling/konditorfarge og noen pappbeger.

Så jeg fant frem det vi hadde av pappbeger og spurte om Emilie ville være med å lage en. Og frøkna mi er med på det meste, så vi satte i gang for å lage vår egen islykt til å ha her hjemme i kulda.....

Men vi har tatt enda flere forskjellige farger. HEHE!!

Emilie satte i gang, og farget vannet i alle koppene med maling.

Veldig fornøyd!

Vi hadde ikke flere glass enn dette, men det ble da mange nok. Så lagde vi noen med bare vanlig vann i og, så blir det noen helt gjennomsiktige også! 

Blir spennende å se i morgen, eller når de har fryst helt, hvordan de blir når vi bygger opp og setter lys i den. Emilie gleder seg veldig henne også.

Hun har også gått i morgenkåpe siden kl 16.00 i ettermiddag og, for hun gledet seg sånn til lørdagsgodt, og kunne ikke vente til kvelden kom.... Hun visste hun skulle få mere av godteriet  hun fikk av bestefar og Torunn! Så nå sitter ho foran barnetv med lørdagsgodt, blid og fornøyd !

Ønsker alle en fin lørdagskveld!

Hva skal dere i kveld? 



Lille engel i himmelen...



Nå er det ikke lenge til du skulle fyllt 6 år. Jeg sier du, for jeg fikk desverre ikke vite hvem du var før dagen jeg fikk se deg for første, og siste gang... 

Jeg var nesten 18 uker på vei, gledet meg som en gal til ultralyden, for å se på det som levde i magen min.. Du var ikke planlagt, men jeg ble så
skikkelig klar for å bli mamma! Selv om jeg var en av de første av alle venner og alt som skulle få barn, jeg var SÅ klar!

Jeg skulle ta bussen til min daværende bestevenninne, som også var gravid, det og var jo utrolig stas.. Da jeg satt på bussen, nesten nådd buss stsjonen i Tønsberg, hoster jeg, og merker noe er galt... Jeg trykker på stopp knappen og kommer meg av så fort jeg kan, i panikk. Helt alene. Jeg visste ikke hva annet jeg kunne gjøre der og da, enn å gå bak ett stort bygg hvor ingen var, for å se hva som hadde skjedd. Og det var det jeg fryktet, det var masse blod. Og jeg fikk enda mere panikk. 

Jeg ringte mamman min og fortalte alt, og sa jeg gikk opp på sykehuset med en gang. (jeg hoppet nemlig av rett ved sykehuset). Der tar de meg godt i mot, men jeg bare gråter, og sier at noe er galt, dette er ikke normalt. Men dama sa at dette skulle gå så fint, og nå skulle jeg få se babyen min for første gang! Jeg gråt av glede, og redsel da jeg la meg ned på benken. jeg ble smurt inn og hun satte på skjermen. 

Der fikk jeg se babyen min, den var så liten, men jeg så det var en liten ordentlig baby, MIN baby! Jeg gråt av glede. Men plutselig skrur damen av skjermen, å ser rart på meg mens hun sier; Den hadde dessverre ingen hjerteslag... Dessverre. 

Helt forferdelig følelse å høre de ordene der jeg lå og nettopp hadde sett ungen min død på skjermen. Den var så liten og fin. Og dette var første og siste gangen jeg fikk se babyen min.. Jeg bare gråt og gråt.. Jeg følte meg så hjelpesløs og liten. Alt bare raste...

Jeg ble helt fra meg, og husker egentlig ikke mer, utenom at mamma satt på venterommet da jeg kom ut, og de sendte meg hjem med en beroligende, og sa de ikke hadde tid til å ta den ut før i morgen. Jeg angrer den dag i dag på at jeg ikke bare nektet, og ble der til de tok den. For jeg ble nemlig sittende hjemme med mitt døde barn i magen i over ett døgn. Det var helt forferdelig. Og helt forferdelig, for jeg så bilde i hodet mitt hele tiden av den lille babyen på skjermen... 

De tok en utskrapning på meg, og babyen er nå kommet til himmelen. Eller er blitt en stjerne... Jeg tenker ofte på deg. Lurer veldig på hvordan du ville vært og alt rundt deg. Men heldigvis, har jeg fått Emilie min, som jeg elsker over alt på jord. Jeg vet, og håper at det er noe av H*N er i Emilie. 

Jeg hadde litt oppheng i den sangen nederst her da jeg var gravid, så gikk alt galt, så hver gang jeg hører den, tenker jeg på deg. Og hver gang du har bursdag spiller jeg den for oss...  Happy bithday, love you, whoever you would have been....



Det var nok legen min som gjorde en glipp, eller så var det naturen som gjorde det pga blodtypen min rhesus negativ (el hva det heter).. Så om barnet får mitt blod i seg, vil det bli feil, og den vil dø. men det orker jeg ikke tenke på. Ingenting kan forandres, og jeg er heldig å har verdens flotteste datter, og verdens fineste stjerne på himmelen...

 

Jeg skulle så ønske du hadde fått sett verdens lys...

Håper du har det bra, min lille engel ....

Tenker på deg, lille venn... Min lille stjerne...

-Linda


 

 




25, Horten

Linda- Alenemor til Emilie 5 år. Bestevenner for alltid <3



Kategorier



Arkiv



Annonser











hits